Når slutten nærmer seg...

Det er vanskelig å si hva som kreves for å definere en bok som god. Trenger den en konstant strøm av spending? Sterke hovedpersoner? Skrekk eller romanse? Fantasi eller virkelighet?
Selv vill jeg definere en god bok ved å si ”Har historien fenget deg på en slik måte at historien får deg til å tenke, selv når du ikke leser. Da er boka i en klasse for seg selv.”

Jeg har lest mange bøker, i mange sjangere. Likevel er det sjeldent jeg har funnet bøker som får deg til å tenke så mye som Håndtering av de udøde. Jeg skal innrømme at det tok tid å sette seg inn i både historien og temaet men John Ajvide Lindquist skriver på en måte som virkelig får deg til å undre på hvordan noe som er skrevet så fiktivt, kan virke så realistisk. Lindquist har ikke brukt så mye som en unyttig setning i hele boka, alt er der av en grunn, slik er det også med personene.
Av og til finner man trekk av seg selv hos hovedpersonene i en bok. I denne boka finnes det derimot så mange forskjellige mennesker, i så mange forskjellige situasjoner at jeg tror alle vill kunne kjenne seg igjen. Noen vill selvfølgelig finne boka mer fengende enn andre, og dette er kanskje ei bok som egner seg mer for vokse enn barn og ungdom. Jeg vill likevel anbefale Håndtering av de udøde på det sterkeste. Noen bøker bør man bare lese, spesielt de som får deg til å tenke.

Oppbygning og fortellemåte

Boken jeg leser er både vanskelig å plassere i noen sjanger, men den er også vanskelig å plassere i en spesifikk fortellermåte. 

Likevel har jeg kommet frem til at denne boken faller inn i en undersjanger av Fantasy – litteratur; nemlig skrekklitteratur. Boken forteller om temaer som mange mennesker vill se på som ”fæle og skumle”. Den handler jo tross alt om ting som bilulykker, angst, selvskading og selvfølgelig levende lik som vandrer hvileløst rundt i gatene. Boka klarer likevel å fremstille mange av disse temaene på en relativt komisk, men samtidig tragisk måte gjennom øynene på de forskjellige hovedpersonene. 

Fortellermåten var også litt vanskelig å sette seg inn i til å begynne med fordi boka er bygget opp av ikke 3, men 4 parallelle historier som på hver sin måte påvirker hverandre. Boka er skrevet i en den mest ubrukte formen av autoral synsvinkel, Allvitende. Her ser fortelleren alt, og vet alt. Fortelleren er i stand til å fortelle om personenes tanker og følelser og være flere steder på samme tid. Gjennom fortellerens øyne kan vi derfor få vite om personenes tanker og følelser.

Tidspennet i boka er faktisk ganske kort til å være en bok på over 400 sider, handlingen i alle de 4 historiene utvikler seg bare over 4 dager. Dette gjør det og mer mulig for forfatteren å ta med flere detaljerte beskrivelser av hva som skjer i løpet av bare et par minutter. Handlingen foregår i og rundt Stockholm sentrum; som blir beskrevet på en svært dyster måte, store deler av handlingen i boka foregår om natten noe som får både landskapet og personene til pfte å virke svært dystre. 

Et lite innblikk og personskildringer

Boka ”Håndtering av de udøde” inneholder tre parallelle historier som utvikler seg i og rundt Stockholm by, etter hvert flettes disse inn i hverandre. Det er derfor flere hovedpersoner og enda flere bi personer i denne boka. Her er derfor en enkel personskildring av den viktigste personen i hver enkelt historie.   

Historie nr. 1
David jobber som komiker i Stockholm. Han er gift med Eva og har en sønn med navn Magnus. På utsiden virker David som en helt normal person, men han sliter med angst og nervøsitet. Noe som fører til at han er svært beskyttende ovenfor familien sin.
”Eva og Magnus forsvant rundt hjørnet, og i det samme følte han en impulsiv trang til å springe etter dem, si; <<Kom, la oss heller gå hjem. Vi kan se på Shrek eller spille monopol, vi… må ikke skilles fra hverandre.>> Der var det igjen, den samme gamle angsten, bare sterkere.”

Historie nr. 2
58 år gamle Mahler jobbet tidligere som journalist. Etter at barnebarnet hans Elias døde og datterens hans Anna (Elias mor) gikk inn i en dyp depresjon har han mistet all livslyst. Han ser på seg selv som en feit taper, og har flere ganger ønsket å ta livet av seg selv.
”Han så ut som en stor, grå due. Den utslitte frakken hadde han kjøpt for 15 år siden da han ble så feit at han ikke fikk på seg de gamle klærne sine. Det samme gjaldt buksene. Restene av hårveksten hans hadde begrenset seg til en krans rundt ørene, og skallen hadde blitt rød og fregnete av sola.”

Historie 3.
Handler om enken Elvy og Flora, mormor og barnebarn. Begge har slitt med emosjonelle problemer og Flora har blitt diagnostisert som selvdestruktiv. Problemene ser likevel til å ha hoppet over en generasjon. Floras mor; Margareth forstår ikke hva datteren sliter med, og på denne måten har forholdet mellom Elvy og Flora blitt enda sterkere.
”Elvy lot blikket gli over Floras tynne, bleke underarmer som hadde striper fra gamle risp, sår som hadde leget… De kikket ned i bordplata begge to, forsøkte å sanse omgivelsene. Elvy hadde bare truffet noen ganske få personer uten om Flora som hadde denne evnen. De delte dette, de var like sprø begge to.”

Dette er en enkel beskrivelse av personene og hvordan de opptrer i begynnelsen av romanen. Men desto lenger historiene utvikler seg, desto mer må personene endre seg for å klare å overleve det som skjer når Stockholms nylig avdøde våkner til live igjen.

Vandrende lik og norskoppgaver

Hei og velkommen til min relativt sære Norskblogg!
Alle og en hver er hjertelig velkommen til å lese alle de forskjellige tingene som blir lagt ut her.
Før du bestemmer deg for at dette høres super kjedelig ut fordi det har ordet Norsk i seg, må jeg få fortelle hva jeg faktisk skal gjøre.
I denne bloggen skal jeg legge ut forskjellige norskoppgaver, tekster og ting og tang om bøker jeg leser.
... Faktisk så høres det kanskje ikke så spennende ut uansett, men det skal jeg prøve å gjøre noe med etter hvert.

Den første Boken jeg skal gå i gang med å lese (og skrive om) er John Ajvide Lindquists bok "Håndtering av de udøde". Dermed blir plutselig de neste norsktimene fylt med hundrevis av nylig avdøde lik; som på en eller annen måte har våknet igjen. De har bare et felles mål; å komme seg hjem.

Dette Høres jo utrolig koselig ut, og jeg satser derfor på at folk kommer til å fortsette å lese bloggen min!